Astrid:   Ja Ludvik nå skal vi forsøke, å si noen velmente ord,                                 til deg og din nyd’lige kone, her ved dette feststemte bord.                 Brit:  Vi tenkte å holde en tale, men ordene fløy litt på tvers,                                 og derfor så satte vi sammen, en del gode minner på værs.                                                                                               *                 Astrid:                En maidag i nitten sytti, ja tenk da ble broren vår født,                                 selv fulgte jeg fire år etter. Jeg håper du ikke så ”rødt”                                 Tre år fikk jeg ha deg alene, men plutselig så var det slutt,                                 for da kom a Brit, krapylet, og ”Freden og Roden” var brutt.                                                                                               *                 Brit:  Nei, nå får du sannelig gi deg, for den som var bråkat, var du,                                 men det passer ei denne dagen, vi feirer jo broren vår nu.                 Astrid.                 Ja det har du rett i, for Ludvik, han roet jo ofte oss to,                                 var fredsmekler i vår familie, og støtt som en påle han sto.                                                                                               *                 Brit:                Vi vokste, ja fjortiser ble vi, blant gutta vi kjempe-pop var                                 men Ludvik sto og sorterte, sensuren din ja den var hard.                 Astrid:                 På byen med dine kam’rater, ja det fikk vi lov til å gå,                                 men når du syns det ble litt voldsomt, så sa du: Kom, vi går hjem nå.                                                                                               *                 Brit:                En ting har du æren for Ludvik, du var med å trene vår ”husk”                                  ja vi lærte navnet på damer, du hadde visst en bak hver busk                 Astrid:                En ting vi bør si med det samme, du var jo en bajas på fest,                                 så vi var litt spente vi søstre, når vi fik han Ludvik som gjest.                                                                                               *                 Brit:                 Og Videregående gikk du, på Strinda det husker vi godt,                                 du skaffet deg  Erik Soler sveis, kjøpt moped som gikk ganske smått.                 Astrid.:                 Men bak på så var det en kasse, ka den bruktes te si sæ sjøl,                                 det trur vi at alle mann skjønne, den romma en Sicks-Pack med øl.                                                                                               *                 Brit:                Vi nevnte du hang etter damer, så yrket ditt måtte jo bli,                                 no som hadd med kvinnfolk å gjøre, no mer det treng vi itj så.                 Astrid.:                På kvinneklinikken der var du, vi vet at du likte deg godt,                                 at menn tåler mindre enn kvinner, ja det har du også forstått.                                                                                               *                 Brit:                Ja mang en stund har du gitt oss, av godhet, av nærhet og slikt                                 men også av lukter og lyder, det må vi ta med i vårt dikt.                 Astrid:                En ting har deg fulgt hele livet, vær snill prøv å ta deg på tak,                                 det kan ikke kalles for ”dyder”, det som kjæm fra munn og fra bak.                                                                                               *                 Brit:                Vi skulle jo egentlig feiret, ditt bryllup i kjærlekens by,                                 men Astrid gikk bort og ble gravid, da er det ei lurt å ta fly.                 Astrid: Men pytt sann, det gjør ikke noe, vi har det jo topp her i kveld,                                 og Ludvik vi skal ikke gå hjem, før vi har fått gjort noen sprell.                                                                                               * Brit og Astrid: Til slutt vil vi takke for alle, de stundene som vi har fått,                                 så ønsker vi degge all lykke, ja dette her det lover godt.  Så hever vi glasset og skåler, vi reiser oss ved dette bord,                                 det her var en hilsen fra oss to, fra Brit og  i fra Astridmor.